«De som påstår at vi har kommet i mål har rett og slett ikke skjønt det»

Kvinnedagen 8. mars. Latifa Nasser (57), nestleder i bystyregruppen til SV, og Elin Marie Andreassen (33), leder bystyregruppen til FrP.

Kvinnedagen 8. mars. Latifa Nasser (57), nestleder i bystyregruppen til SV, og Elin Marie Andreassen (33), leder bystyregruppen til FrP.

Kvinnedagen 8. mars står sterkt i Norge. Men er dagen fremdeles nødvendig i et av verdens mest likestilte land? Og har markeringen blitt for politisk farget?

Av Jan-Are Hansen (Gjengitt med tillatelse fra bydelsavisa.no)

Latifa Nasser (58) er nestleder i bystyregruppen til SV i Trondheim, født og oppvokst i Tanzania og kom til Norge som 21-åring. Elin Marie Andreassen (33) leder bystyregruppen til FrP i Trondheim, kommer fra Jonsvatnet og har vært politisk aktiv siden tidlig i tenårene. Begge kaller seg feminister. Men hva kan to kvinner med så vidt forskjellig bakgrunn ha til felles?

Bakstreverske krefter
På spørsmål om 8. mars fremdeles er viktig i 2017, er Nasser betingelsesløs.

– Absolutt. Det er en kampdag. Kvinners rettigheter og likestillingen mellom kjønnene står veldig sterkt i landet vårt, men de som påstår at vi har kommet i mål har rett og slett ikke skjønt det, fastslår Nasser.

Andreassen nikker samtykkende over bordet på Ni Muser.

– Vi har ikke et systemisk problem i Norge hva angår kvinner og likestilling, men ting kan alltid bli bedre. For meg er dagen viktig fordi den minner oss på at vi aldri må ta for gitt de rettighetene vi har oppnådd. Rettigheter som etter min mening stadig utfordres av bakstreverske krefter, sier hun.

– For meg er det en dag vi skal feire og markere at vi aldri gir opp, fastslår Nasser.

De to er unisone på at det internasjonale aspektet ved Kvinnedagen er vel så viktig som det nasjonale.

– I et større perspektiv blir ujevnhetene i Norge for småplukk å regne når man vender blikket mot mange utviklingsland og totalitære regimer. Det har vi aldri lov til å glemme, understreker Nasser og Andreassen.

Politisk står de langt fra hverandre, men de kaller seg begge feminister. I anledning den internasjonale kvinnedagen tok vi en prat med Latifa Nasser (57), nestleder i bystyregruppen til SV, og Elin Marie Andreassen (33), leder bystyregruppen til FrP.

Politisk står de langt fra hverandre, men de kaller seg begge feminister. I anledning den internasjonale kvinnedagen tok vi en prat med Latifa Nasser (57), nestleder i bystyregruppen til SV, og Elin Marie Andreassen (33), leder bystyregruppen til FrP.

Kamp mot vold
Til tross for svært forskjellig politisk ståsted, er både Nasser og Andreassen enige i flere paroler som ofte preger gatebildet 8. mars.

– Vold mot kvinner og barn er et problem som dessverre aldri blir uaktuelt. En strid som må kjempes hver bidige dag. Det handler om trygghet, rett og slett. Både i og utenfor hjemmet, sier Nasser.

For Andreassen er denne tematikken en av de aller viktigste.

– 138 kvinner har blitt drept av partneren sin siden år 2000 i Norge. Når det gjelder vold og mishandling er tallene langt, langt høyere. For ikke å snakke om mørketallene, sier Andreassen og trekker fram en fersk sak fra Rogaland der en mann som hadde banket samboeren sin grovt fordi hun hadde vært utro, og fikk senket straffen betydelig på grunn av «berettiget harme».

– Berettiget harme? Hva pokker er det? Det er slike ting som gjør meg forbannet.

Vi ba Nasser og Andreassen lage en parole på sparket. Kan du gjette hvilken av parolene som tilhører hvem?

Vi ba Nasser og Andreassen lage en parole på sparket. Kan du gjette hvilken av parolene som tilhører hvem?

Kuppet av venstresiden
En vanlig kritikk som dukker opp hvert eneste år er at Kvinnedagen har blitt for politisert, og at markeringen har blitt kuppet av venstresiden i norsk politikk. En kritikk som Andreassen langt på
vei støtter.

– Jeg er et politisk menneske til beinet, men jeg har aldri noensinne gått i tog 8. mars, og kommer antageligvis heller ikke til å gjøre det. Jeg velger å kjempe for kvinners rettigheter på andre arenaer.

– Hvorfor ikke?

– Dagen har i alt for stor grad blitt en partipolitisk og ideologisk markering. Jeg kan ikke gå under Palestinske flagg og bannere som oppfordrer til boikott av Israel eller paroler som støtter innføring av 6-timers arbeidsdag. Det blir bare feil, helt enkelt, forklarer hun.

– Har dere kuppet Kvinnedagen, Nasser?

– Nei, det vil jeg ikke si. Kvinnedagen 8. mars har alltid vært en sosialistisk kamp. De som heller til venstre politisk er nok overrepresentert, det skal jeg innrømme. Noen paroler som for eksempel kampen mot deltid i helsevesenet og utjevning av lønnforskjeller er til en viss grad politisk farget. Jeg mener uansett at takhøyden er stor. I fjor var det for eksempel flere fra Unge Høyre som deltok, påpeker hun.

Enige om abort
Det nærmeste Andreassen var å delta i 8. mars tog var i 2014 da striden som legers reservasjonsrett mot abort herjet som verst.

– Det er en annen sak jeg brenner skikkelig for – kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og selvbestemt abort. Her er det delte meninger på høyresiden,men for meg er det uaktuelt å vike standpunkt, sier hun.

Nasser er enig.

– Det er en rettighet som utfordres hele tiden. Også i Norge. SV sitt standpunkt er i hvert fall krystallklart her. Denne kampen tror jeg aldri blir ferdigkjempet, legger hun til.

Nasser trekker i tillegg fram kjønnslemlestelse av kvinner som en helt vanvittig og grusom praksis som må bekjempes hardt.

– En eldgammel sedvane som utrolig nok er en realitet fremdeles, sier hun.

Andreassen påpeker samtidig at rituell omskjæring av guttebarn er et tema som trenger mer oppmerksomhet i Norge.

– Det er en sak vi diskuterer i FrP, og som kan bli tema på landsmøtet. Rituell omskjæring mener jeg vi må arbeide mot, understreker hun.

– Det støtter jeg fullt ut, skyter Nasser inn.

Kvotering
– Hva tenker dere når dere hører ordet kvotering?

Andreassen griner på nesen.

– Jeg synes det er helt grunnleggende feil å favorisere på bakgrunn av kjønn. At en person får en jobb eller kommer inn på den og den skolen bare fordi hun tilfeldigvis er jente, strider mot alt mitt politiske tankegods. Kompetanse og kvalifikasjoner må alltid være det som avgjør, mener hun.

Ikke uventet er Nasser mer delt i synet.

– Jeg er enig med Elin Marie i at det viktigste er personlige egenskaper og ikke nødvendigvis kjønn. Samtidig mener jeg at kvotering bør være et redskap i noen tilfeller der skjevhetene er veldig store. Det gjelder både utdanninger og i arbeidslivet. Det er en styrke når både det kvinnelig og det mannlige perspektivet er jevnt representert, tror Nasser.

Hun mener videre at det må arbeides langt hardere for å få kvinner inn i lederstillinger og styreposisjoner.

– Det er sant for både det private og det offentlige. At kvinner etablerer nettverk er uhyre viktig i så måte. Det handler om samfunnsutvikling og hvordan vi bygger framtiden, rett og slett.

Handler ikke om kjønn
«Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne.» Slik definerer Store Norske Leksikon begrepet.

– Jeg kaller meg selv feminist. Det handler om at alle, uansett kjønn, skal ha like muligheter til å lykkes i livet. Samtidig synes jeg begrepet er vanskelig å definere. Hvilke verdier, syn og politiske vurderinger legger man i det? Det blir et spørsmål om semantikk. Jeg og Latifa er nok enige om deler av definisjonen om hva det vil si å være feminist, men samtidig skiller vi nok lag på noen punkter også, tror Andreassen.

Nasser er enig. Hun mener at feminisme til syvende og sist ikke handler om kjønn.

– En -isme er jo en måte å forstå verden på. Hvordan vi organiserer samfunnene og hvilke verdier vi legger vekt. For meg er det å være feminist en ufravikelig kamp for rettferdighet og likeverd, avslutter hun.