– Kommer løpende til Buvika dersom Skottet settes opp på nytt

Bilde t.v: Stig Krogstad som møllemester Lars i "Skottet i Buvika" 2013 - Foto G. Reitan. Bilde t.h: Stig Krogstad med Jack Russel-terrieren Pacina - Foto: Stian A. Giltvedt / Supervisuell

Bilde t.v: Stig Krogstad som møllemester Lars i Skottet 2013 (Foto: G. R.). Bilde t.h: Stig med Jack Russel-terrieren Pacino (Foto: Stian A. Giltvedt/Supervisuell.)

For fire år siden spilte Stig Krogstad (44) rollen som møllemester Lars Sørensen, i musikkteaterstykket “Skottet i Buvika”. – Det var en opplevelse som satte dype spor, og som gav vennskap for livet, forteller Krogstad. Nå håper han at Skottet blir satt opp igjen i nærmeste framtid.

Av Gunnar Reitan

Musikkteateret «Skottet i Buvika» handler om arbeidskonflikten på Piene Mølle i 1913, som endte med at sekretæren i fagforeningen, Marius Folstad ble skutt og drept av en streikebryter. Marius Folstad ble spilt av Ståle Tørring. Arbeidskonflikten er en av de mest dramatiske hendelsene i den norske fagbevegelsens historie.

Premieren på musikkteaterstykket ble oppført nøyaktig på 100-årsdagen etter at Folstad ble skutt, og forestillingen ble åpnet av arbeidsminister Anniken Huitfeldt. 100-årsdagen ble også markert tidligere på dagen med kransenedleggelse av arbeidsministeren, familien Piene, og Møllearbeidernes fagforening.

Se hele forestillingen av Skottet 2013 her.

Manuset til Skottet ble skrevet av Idar Lind, musikken av Knut Anders Vestad og regien var ved Nora Evensen. Forestillingene foregikk utendørs på Mølla i Buvika; den samme plassen som arbeiderne jobbet på i 1913.  Det var seks profesjonelle skuespillere med i stykket og resten var lokale amatørskuespillere. Forestillingen var et svært dugnadsprosjekt for lokalsamfunnet med mange involverte og mye frivillig innsats.

Filmopptak
Det har vært et sterkt ønske fra alle medvirkende og lokalsamfunnet å få publisert et filmopptak av premiereforestillingen i 2013, som nå er lagt ut på YouTube.

– Historien om det som skjedde i Buvika er en historie som fortjener å bli kjent for alle som er interessert i arbeidslivshistorie, og i norgeshistorie generelt, forteller Krogstad til SkaunNytt.

Stor utfordring
Med knapt to og en halv uke på å forberede seg til premieren, ble Krogstad så og si kastet inn i rollen «Møllemester Lars Sørensen». Opprinnelig var det Øyvind Brandtzæg som hadde fått rollen, men han valgte å trekke seg etter å ha blitt tvillingpappa den sommeren.

Er dette en av de større utfordringene du har hatt som skuespiller?

– Skottet var nok en av de største utfordringene jeg har hatt med tanke på å skulle lære seg svært mye utenat på veldig kort tid, forteller Krogstad.  Men jeg fuska jo så det sang etter, sier han og ler.

På hvilken måte da?

– På scenen under forestillingene gikk jeg jo inn og ut av den gule døren i maskinbygget hele tida. Det lå regien til Nora for at vi skulle bryte tidsrom osv. Rett nedenfor trappa bak den gule døren hadde jeg et notestativ med manuset mitt. Så hver gang jeg gikk inn den døren stakk jeg hodet ned i manuset for å se etter hvor i stykket jeg var nå! Jeg hadde forsåvidt nådd å lære meg forestillingen og tekstene, men jeg var nødt til å sjekke hver gang jeg hadde en mulighet at jeg var på riktig sted og sa det riktige.

I midten: Ståle Tørring som Marius Folstad og Stig Krogstad som Lars Mester

I midten: Ståle Tørring som Marius Folstad og Stig Krogstad som Lars Mester

Boble
Hva gjorde du for å sette deg inn i rollen som Møllemester Lars?

– Etter at Nora hadde ringt meg, hadde jeg bare to timer på meg til å skumlese manuset og prøve å skjønne hva det var hun spurte meg om. Etter å ha svart ja ba jeg om å få mest mulig bakgrunnsinformasjon, og fikk oversendt litt i fra Nora og litt i fra styret. Da jeg kom opp til Buvika fikk jeg også lese bøkene om Skottet og Buvika. Jeg gikk så mye som jeg kunne inn i detaljene i det jeg hadde lest, og spurte og grov til alle som jeg kunne tenke meg hadde noe å fortelle, fra Idar Lind til andre medvirkende i Skottet. Det var virkelig slik at jeg gikk inn i en to og halv ukes boble hvor jeg både måtte lære meg tekst, bli kjent med mennesker, skjønne hva vi holdt på med , og ikke minst lære om hvem jeg skulle være.

Jeg opplever det som at jeg har fått en ekstrafamilie i Skaun og i Trøndelag og at jeg har lagt igjen en del av hjertet mitt i Buvika.

Hadde du sett noe i fra oppsetningen av skottet i 2008?

– Jeg hadde sett noe av det som var på nettet men jeg valgte å ikke se på det for nøye fordi jeg skjønte veldig fort når jeg snakket med Nora at det kom til å bli gjort på en annen måte. Og da hadde jeg ikke lyst til å henge meg opp i noe, men rett og slett være et blankt ark som Nora kunne fylle ut.

Hjertet i Buvika
Hvordan var var det å komme inn som “sistemann på laget” av besetningen i Skottet?

– Jeg ble tatt utrolig godt i mot av alle de involverte både på og bak scenen, og  jeg ble møtt med en gjestfrihet og omtanke som sitter i ennå. Fra dag èn av ble alt lagt til rette for meg slik at jeg kunne ha full fokus på jobben jeg skulle gjøre.

– Jeg ble virkelig tatt i mot med åpne armer av alle de jeg skulle gjøre jobben sammen med, og jeg opplevde det som at jeg ble tatt inn “som en stor klem”. Det var en gjeng med flotte mennesker som har satt seg i livet mitt, og jeg har god kontakt med de aller fleste den dag i dag. Det var sjelsettende for meg å få oppleve det samværet og samholdet, og det å gjøre noe sånt sammen så intensivt. Jeg opplever det som at jeg har fått en ekstrafamilie i Skaun og i Trøndelag og  at jeg har lagt igjen en del av hjertet mitt i Buvika.

Dro sammen
Det var 2400 tilskuere som så Skottet. Det er jo ganske bra prosentandel i en liten kommune som Skaun?

– Ja og det synes jeg var fantastisk. Det underbygger noe av det jeg følte hele tiden der oppe med dere, at hele bygda dro sammen. Og det var fantastisk å oppleve at denne historien basert på en virkelig hendelse som vi prøvde å gi et ærlig liv til, også skapte oppmerksomhet og tiltrakk seg folk også utenfor bygda – fra arbeidsministeren til alle interesserte i det større lokalområdet.

Avslutningscene fra Skottet i Buvika

Skuespillerne i avslutningscene fra Skottet i Buvika

Høydeskrekk
Skjedde det noe dramatisk eller tabber under forestillingene?

– Nei, forestillingene forløp stort sett greit uten noen store tabber, heldigvis. For meg personlig var det mest dramatiske å stå høyt oppe på balkongen på veggen, da jeg har ganske stor høydeskrekk.

Det var jo en god del klatring i stillaser på Skottet?

Krogstad ler. – Ja, noe så inn i hampen. Det var høyt oppe både her og der, og du hadde ikke fått meg opp i en del av de riggene, det skal jeg love deg. Det var jo så vidt jeg turte å gå ut på balkongen!

Dansk
Var det vanskelig å snakke dansk?

– Nei, jeg har bodd i Danmark i fem år og spilt på forskjellige teatre der nede, så jeg snakker dansk flytende på to dialekter og brukes fortsatt som både stemmeskuespiller og skuespiller for oppdragsgivere der nede. Og jeg har jo min «ekstra-familie» Maul i Jylland som har «adoptert» meg, og sørger for at jeg holder dansken min ved like!

Tror du det hadde betydning for at du fikk rollen som Lars at du kunne dansk?

– Det er ikke umulig at Øyvind (Brandtzæg) fortalte Nora at jeg snakker dansk, men det vet jeg faktisk ikke.

Tegnefilm
Hva gjorde du i tiden før Skottet?

– Rett før skottet hadde jeg akkurat levert norsk stemmeregi på en animert kinofilm. Jeg har hatt norsk stemmeregi på rundt 15 kinotegnefilmer og uendelig mange tv-episoder. Jeg har både hatt stemme på tegnefilmer i 20 år og hatt stemmeregi på dem i 17 år, pluss at jeg har oversatt mye for norskdubbede tegnefilmer. I nærmere ti år så var det for eksempel jeg som hadde ansvaret for Disney’s Ole Brumm-univers på norsk.

Mye rart
Hva har du gjort ellers som skuespiller?

– Å, jeg har vært med på mye rart, sier Krogstad og ler. – Jeg har gjort mye musikal. Jeg har blant annet gjort Which Witch/Satans Kvinnfolk i Holmenkollen hvor jeg fikk lov til å “brenne” Benedicte Adrian hver kveld i en hel uke. Jeg har gjort «Jesus Christ Superstar» og «Les Misérables» på Trøndelag Teater. Den siste oppsetningen der av «Les Misérables» var min fjerde oppsetning av «Les Misérables», så nå har jeg spilt det stykket tilsammen 543 ganger.

Utdannelse
Har du noen form for skuespillerutdannelse?

– Nei, ikke en formell utdannelse. Jeg gikk på musikkgymnaset i Bergen, og rett før jeg skulle begynne i tredje gym debuterte jeg som 18-åring i en teaterforestilling med “Kiss Me, Kate” på Danseteateret i Bergen. Siden da har jeg egentlig aldri gått av scenen. Jeg har rett og slett bare vokst som skuespiller og sanger ved å bli opplært av gode kolleger og gode instruktører, som har gitt meg mange gode muligheter og opplevelser gjennom livet.

– Jeg har jo også vært så heldig at jeg har fått muligheten til å bli både oversetter og stemmeinstruktør gjennom å lære av jobbene jeg har gjort, og det har jo også gjort at jeg har fått gleden av å være regi-assistent på Det Norske Teatrets oppsetninger «Halve Kongeriket» og «Det merkelege som hende med hunden den natta» – sistnevnte spilles jo fortsatt på Scene 3, tre år etter premieren.

Gav meg mye ballast
Hva har Skottet betydd for deg som skuespiller?

– Som skuespiller var dette en enorm utfordring rent faglig som gav meg mye ballast i ettertid. Både fordi jeg hadde så kort tid til å forberede meg, og at det var en så stor rolle. En rolle med mye dobbelhet i som jeg virkelig ønsket å utforske og gi et ærlig liv til, ikke minst med tanke på at dette var et menneske som har levd og var en det av det som skjedde. Dette er selvfølgelig ting som jeg har tatt med meg videre både på scene og på filmoppdrag.

– Jeg gjør for eksempel veldig mange e-læringsfilmer, som aldri kommer ut offentlig, hvor vi gjerne får tjue A4-sider som skal filmes på en åtte timers dag. Dette er gjerne tung faglig tekst med forskjellige case situasjoner. Og alt studioarbeide foregår med innlesing på kort varsel og på kort tid. Et så intensivt arbeid som å jobbe med Skottet har gitt meg en vanvittig god bakgrunn for å kunne gjøre blant annet sånne ting.

Så erfaringen fra Skottet har hjulpet deg i oppdrag med kort tid til forberedelser?

– Det har i hvert fall gitt meg en større forståelse av hvilke teknikker jeg kan bruke. Teknikker som jeg kunne allerede, men som jeg nå skjønner hvordan jeg kan bruke enda bedre for å jobbe fort og effektivt.

Lever ut husdrømmen
Krogstad bor noen timer sør for Oslo sammen med hunden sin Pacino, hvor han lever ut drømmen med eget hus og hage.

– Etter å ha bodd i storbyer hele mitt voksne liv, har drømmen om å ha eget hus og hage vokst seg sterkere for hvert år – så i fjor vinter bestemte jeg meg for å prøve ut «livet på landet», og om det var alt jeg så for meg – og så langt har det absolutt vært en ren glede, forteller Krogstad.

I huset har han eget kontor hvor han jobber med oversettelser, og et lydstudio hvor han leser inn lydbøker og reklamer.

Det er først de siste par åra at jeg faktisk har valgt å si at “Nei! Jobb er ikke hele døgnet. Det finnes et liv og det finnes venner og familie”.

Gift med jobben
Hva er sivilstatusen din?

– Jeg er dønn singel på 15 året. Jeg har vært gift med jobben, for å si det rett ut. Det er først de siste par åra at jeg faktisk har valgt å si at “Nei! Jobb er ikke hele døgnet. Det finnes et liv og det finnes venner og familie”

Hva jobber du med akkurat nå?

– For tiden jobber jeg mest med lydbøker og skuespill. Jeg er freelancer og tar på meg forskjellige oppdrag innenfor teater og media. Jeg jobber mye hjemmefra, men jeg reiser inn til Oslo et par ganger i måneden for å lese inn lydbøker, gjøre en teaterlesning, en kortfilm, en tv-jobb eller prøvefilme osv.

Hvor lenge har du jobbet som freelancer?

– Nå har jeg holdt på med dette i 27 år, siden jeg ble «pælmet inn på scenen» som 17-åring, sier Krogstad og ler.

Boikott
Er det vanskelig å få oppdrag?

– Nei, bank i bordet. Jeg har ennå ikke manglet oppdrag selv om det har tørket litt inn på tegnefilmfronten etter at jeg deltok i den store boikotten Norsk Skuespillerforbund tok ut mot dubbingstudioene i 2013 og 2014.

Hva var din rolle i dette?

– Jeg var medlemsrepresentant i forhandlingsutvalget for Norsk Skuespillerforbund ovenfor dubbingstudioene. Jeg var da også ansiktet utad i både media og sosiale medier.

Det ble mindre oppdrag på deg etterpå?

– Ja, før boikotten jobbet jeg 150% full stilling som både oversetter, stemmeinstruktør og med egen stemme. Etter boikotten var det ikke flere jobber å få i det markedet.

Så i samme tidsrom da du spilte Lars Mester som ble utsatt for boikott, havnet du selv på den andre siden av gjerdet i det virkelige liv?

– Det var nettopp noe av det som tiltrakk meg med rollen som Lars og historien om ham, sier Krogstad. For det første så må man huske på tidsperioden det skjedde i, og at det var en helt annen autoritetsfunksjon ovenfra og ned i samfunnet, fra eiere til utøvende sjefer til arbeidere. Allikevel: Alt av historisk materiale forteller oss at Lars Sørensen var en mann som både likte arbeiderne sine og hadde et godt forhold til dem. Men samtidig var han ansvarlig som møllemester og ansvarlig ovenfor eierne, noe som til sist veide tyngre i hans stilling i den tidsperioden. Og akkurat den dobbelheten og den nyansen og den interne kampen Lars måtte gå gjennom, syntes jeg var ufattelig spennende å få gi liv til og forsøke å gi en ærlig fremstilling av.

Fagforening
Er du fremdeles aktiv med fagforeningsarbeid i dag?

– Jeg er fremdeles veldig aktiv i Norsk Skuespillerforbund. Jeg er ikke valgt til noe tillitsverv i dag men jeg er administrator for stemmeskuespillerne i skuespillerforbundet og konsulent for dem.

Hvordan er forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere nå i 2017, er det bedring?

– Nei, etter min mening blir det bare verre og verre. Det er ikke mer enn en halvannen uke siden jeg hadde en stor kronikk i Dagbladet fordi Eivind Landsverk i TVNorge mente det var vanvidd og absurd at skuespillere skulle lønnes etter tariff. Det blir stadig skrudd strammere til. Det begynte for over 20 år siden i dubbingbransjen, og har nå spredd seg til hele skuespiller- og TV/filmarbeider-fagfeltet. Honorarer klippes, og det er sjelden det betales minstesats i det hele tatt. Du får egentlig beskjed om at «hvis du ikke tar det for dette, så får du ikke jobben».

Det var vel kanskje en litt annen problematikk i 1913?

– Nei, jeg synes ikke det. For grunnprinsippene er de samme. Om det er den boikotten i 1913, eller om det er TV Norge som vil bryte tariffene, så er begge deler et forsøk på å holde prisene nede, og utsette lovnader. Å få mest mulig for minst mulig penger på bekostning av de som faktisk skal gjøre jobben.

Jeg kommer aldri til å klare å holde kjeft når noen oppfører seg urettferdig.

Så du synes man har noe lære av teaterstykket og det som skjedde i 1913?

– Ja, 104 år senere er vi på vei tilbake til de samme vilkårene i veldig mange bransjer. Se for eksempel på piloter og cabin crew i RyanAir og Norwegian som blir ansatt i bemanningsselskap. Se på bemanningselskap som leier ut folk i helsevesenet men ikke betaler lønn mellom oppdragene – og som forlanger at folk skal være selvstendige næringsdrivende på faktura, og selv ta ansvar for sykepenger, pensjon, og arbeidsrettigheter. Dette er også det skuespillere møter hver eneste dag.

– All denne «liberaliseringen» som det er så mye snakk om, og som liksom skal gi nye jobber ifølge dagens regjering – det er bare bullshit. Det er en måte å benytte arbeidskraft på for minst mulig penger til beste for arbeidsgiverene og aksjeholderene, og vi er på vei vekk fra det sosialdemokratiske velferdsamfunnet som vi har bygd opp gjennom hundre år. Vi er på vei tilbake til den samme type vilkår som det var i den tida Skottet skjedde.

Synes du det er dramatisk?

Ja visst er det dramatisk, og sett i kontekst synes jeg faktisk ikke det er så stor forskjell på 1913 og 2017, dessverre. Argumentene er annerledes og mer tåkete fra arbeidsgivere og regjering, men det er den samme kampen som møllearbeiderne på Mørna tok i 1913, som utkjempes i 2017 – retten til å bli ansatt, få en anstendig arbeidsdag og få grunnleggende sosiale rettigheter. At dette er noe vi må kjempe for i 2017 gjør meg skremt!

– Dette er noe jeg aldri kommer til å slippe i taket i, for det sitter i ryggmargen på meg – om det så bare er å gå i 1.mai tog. Jeg kommer aldri til å klare å holde kjeft når noen oppfører seg urettferdig.

Urettferdighet
I tillegg til fagforeningsarbeid har Krogstad også gjennom mange år engasjert seg sterkt i homokampen, og mer nylig i kampen mot Audisme for det norske døvesamfunnet.

Du er opptatt av urettferdighet i samfunnet?

– Ja, naturligvis. Vi er alle forskjellige mennesker og har ulike behov og ønsker her i livet, men det er valg man skal ta selv, og ikke noe som skal bli tredd nedover hodet på deg. Alle skal ha like vilkår og like muligheter og like rettigheter, utdyper Krogstad.

Med alt ditt samfunnsengasjement kan man vel si at det er litt fyrverkeri rundt deg?

– Du vet, når jeg først er en stor varm bamse i hverdagen så må det være litt krutt også, sier Krogstad og ler.

Planer
Helt på tampen: Vet du om det er noen konkrete planer om å føre opp Skottet på nytt?

–  Jeg vet ikke om noen konkrete planer, men jeg tror absolutt ønsket er der.

Du tror at Skottet fremdeles har noe av verdi å formidle?

– Ja, som jeg sa tidligere; handlingen og problemstillingene i Skottet er på mange måter akkurat de samme som vanlige arbeidsfolk opplever i dag. Det har enorm verdi å bli påminnet hva generasjonene før oss kjempet for – og å se hvordan akkurat de samme tingene skjer idag.

Ville du tatt i mot en ny rolle på Skottet dersom det blir aktuelt?

– Hadde jeg hørt at Skottet skal settes opp på nytt hadde jeg kommet løpende til Buvika med en gang, til og med FØR de ville ha meg!

Men dersom du skulle få en rolle i et framtidig Skottet, ville du da aller helst spilt rollen som Lars Mester en gang til, eller kunne du tenkt deg en annen rolle?

– Å kjære vene! Det er Lars mester jeg absolutt kunne tenkt meg å  spille. Det er en fenomenal rolle for en voksen skuespiller å få lov til å gripe fatt i. Han var et fantastisk menneske som jeg mer enn gjerne vil få lov til å gi liv til igjen. Respektfullt og med alle nyansene, understreker Krogstad.

Er det noe du har lyst til å si til Skauningene og alle de som du deltok på Skottet sammen med, nå helt til slutt?

– Da vil jeg bare si en veldig enkelt ting: “Æ e glad i dokk!”

P.S. SkaunNytt har spurt styreleder i Skottet, Lars Arne Pedersen, om det er planlagt noen nyoppføring av Skottet i nærmeste framtid og han svarer: “Jeg har ikke hatt samtale med Skaun kommune, da det er de som har rettighetene i 5 år”.

På samme spørsmål svarer Steinar Haugen i Kultur, fritid og frivillighet i Skaun kommune: “Jeg tror ikke det. Men det er ikke mer enn fire dager siden jeg snakka med noen om det. Og vi er i dialog med Kristin på Husaby om å se på spelene våre. og vi jobber mot at Sønnøv skal opp i 2018.”

Se hele forestillingen av Skottet 2013 her.