Innbygger i Skaun står i valgboksen på Skaun menighetshus for å gi sitt råd til politikerne
Kommunereformen: Politikerne skal nå behandle rådet i fra innbyggerne
Tirsdag 21. juni møtes kommunestyret i Skaun for å ta en endelig beslutning om hvilken kommunestruktur de vil anbefale for fylkesmannen at Skaun skal ha for framtida. Det er et stort ansvar politikerne nå har på seg, både for å ivareta interessene for kommunen på lang sikt, og ikke minst på å behandle valgresultatet med den respekt det fortjener.
Det endelige valgresultatet etter folkeavstemningen den 13. juni ble som følger:
- Skaun som i dag – 45,85%
- Orkdalsalternativet – 26,62%
- Melhusalternativet – 27,14%
- Blank – 0,26%
Valgdeltakelsen var på 40,43% noe som er høyere enn i enkelte andre kommuner i Norge, men fremdeles et lavt tall.
Ulike tolkninger
I tiden etter valget har det, blant annet på sosiale media, blitt lansert ulike måter man skal kunne tolke resultatet på. Noen hevder at det er et klart flertall for sammenslåing, dersom man legger sammen stemmene for Melhus og Orkdalsalternativet. Det argumenteres med at de som stemte på et av de to sammenslåingsalternativene kun er uenige om HVEM man skal slå seg sammen med, og ikke OM man skal slå seg sammen.
Andre igjen mener at man kan legge sammen stemmene for «Skaun som i dag» og «Melhusalternativet» som da viser et klart flertall for å ikke slå seg sammen med Orkdal (og tilsvarende argumentasjon for å ikke slå seg sammen med Melhus).
Uheldig måte
Politikerne hadde bedt innbyggerne om et klart råd, men valgte en ganske uheldig måte å be om dette rådet på. Stemmeseddelen spurte overhodet ikke om man ville ha en sammenslåing eller ikke, noe som er et kritisk punkt for hele kommunereformen. Ideelt sett burde stemmeseddelen først spurt om dette, og dersom man krysset av «ja» for sammenslåing, skulle man deretter fått velge hvilket av de to alternativene man ønsket at Skaun skulle slå seg sammen med.
Det har også vært etterlyst mulighet for å kunne krysse av for et andre-alternativ. Det vil si at dersom førstevalget ikke fikk flest stemmer, kunne man fått fortelle politikerne hva man mener er det «nest beste alternativet».
Kun spekulasjoner
Nå er avstemmingen for lengst over, og stemmeseddelen ble som den ble, men problemstillingene ovenfor viser at man bør være veldig forsiktig med å sette sammen tallene på ulike måter i den hensikt å fremme sitt eget syn om hva som er riktig (eller galt). Miksing av tall på denne måten er og blir kun spekulasjoner.
Ikke veien å gå
De eneste harde fakta politikerne har fått på bordet etter folkeavstemningen er at et flertall av de som stemte ønsker å beholde Skaun som i dag. Ingenting annet. Politikerne må gjerne være uenige i om dette er det beste valget for Skaun sin framtid eller ikke, men å trikse med tallene fra valgresultatet for å argumentere for sitt eget syn er ikke veien å gå. I tillegg vil dette også kunne oppfattes som noe respektløst ovenfor alle de velgerne som faktisk tok veien til stemmelokalene på politikernes oppfordring.
Utfordring med lav valgoppslutning
Politikerne har mye å ta stilling til på tirsdag. Den lave valgoppslutningen er en utfordring i seg selv som reiser spørsmål om hvor mye man kan eller skal legge vekt på valgresultatet, selv uten miksing med tall. Vi vet ikke hvorfor det var rundt 60% som IKKE stemte ved folkeavstemningen. Kanskje de ikke var engasjerte nok. Eller kanskje de mente at politikerne selv burde behandle dette, som folkets valgte representanter. Vi vet ikke.
Det eneste vi vet med sikkerhet er at over 2000 innbyggere i Skaun møtte opp for å gi sitt råd, og at et flertall av disse ønsker å beholde Skaun som i dag.
Gunnar Reitan
