Helse- og mestringsplanen

Rådmann Katrine Lereggen og rådgiver Trude S. Wikdahl innledet om helse- og mestringsplanen. Foto: Eivind Stende

Rådmann Katrine Lereggen og rådgiver Trude S. Wikdahl innledet om helse- og mestringsplanen. Foto: Eivind Stende

Vi har fått følgende referat fra Skaun Ap, ved sekretær Eivind Stende:

Skaun Arbeiderparti hadde forespurt rådmannen i Skaun om å få en orientering om Helse- og mestringsplan for kommunen, og inviterte til orienteringsmøte mandag 17. november 2014.

Lederen i Skaun Ap, Asbjørn Leraand, ønsket vel møtt, og rådmann Katrine Lereggen og rådgiver Trude S. Wikdahl holdt en generell og informativ orientering om Helse- og mestringsplanen.

Rådmann Katrine Lereggen innledet med å snakke om:
– Samhandlingsreformen, og konsekvensen av den.
– Barn, familie og helse utfordringene.
– Bruken av sjukeheimen.

Trude S Wikdahl orienterte Helse og mestringsplanen.
Hvem omfattes av planen? Det er:
– Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
– Kommunal legetjeneste
– Fysio- og ergoterapitjeneste
– Psykisk helsetjeneste
– Tjenesten for funksjonshemmede
– Hjemmesykepleie og praktisk bistand
– Institusjonsbaserte tjenester (les Rossvollheimen)
– Forvaltningen av tjenestene

Hverdagsmestring er forebyggende og rehabiliterende tankesett.
Skaun har færre yngre og færre eldre, og bruker mye på institusjonsplasser.

Mål for planen:

Skaun kommune vil fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse.

I en 10 års periode vil det ikke være noen vekst på de over 67 år i Skaun kommune. Av innbyggerne i Skaun kommune er
– 8 % mellom 67 – 79 og
– 4 % over 80 år,

og dette vil sannsynligvis være stabilt i de neste 10 årene.
Skaun kommune har satt i gang hverdagsrehabilitering for alle som er fylt 75 år.

Utfordringen er bl. a.:
– Økt ressursbruk innen rehabilitering, generelt og ergoterapi spesielt
– Friskliv og mestringstilbud
– Hverdagsrehabilitering

Det er også opprettet et Infosenter for eldre.
Etter 2017 vil det være behov for å få flere omsorgsboligfellesskap, som bl. a. Tangentunet.

Det vil bli endringer på Rossvollheimen – den Institusjonsbaserte tjenesten i Skaun kommune. Det vil bli færre heltidsplasser, men antallet som er innom Rossvollheimen blir ikke redusert

2006: 55 somatiske langtidsplasser, 10 skjermede langtidsplasser for personer med demens, 2 korttidsplasser og 3-4 plasser for hjemmeboende. Til sammen 71 personer

2010: 41 somatiske langtidsplasser, 10 skjermede langtidsplasser for demens, 10 korttids plasser, 12 dagplasser – 6 omsorgshybler. Til sammen 79 personer

2014: 31 somatiske langtidsplasser, 10 skjermede langtidsplasser for personer med demens, 10 korttidsplasser, 8 dagplasser for hjemmeboende personer med demens, 15 dagplasser for andre eldre, 6 omsorgshybler og 1 observasjonsplass, Til sammen 81 personer

Skaun deltar også i et interkommunalt samarbeid om en avdeling med øyeblikkelig hjelp døgnopphold ved St Olavs Hospital, Orkdal. Dette tilbudet åpnet 31.12.12 og hadde i løpet av sitt første år en lavere bruk enn potensialet.

2016:  12 somatiske langtidsplasser, 22 skjermede langtidsplasser for personer med demens, 10 korttidsplasser, 12 omsorgshybler, 8 dagplasser for demente, 15 ordinære dagplasser, 1 observasjonsplass, til sammen 80 plasser.

Videre vil det bli en vesentlig økning i antall årsverk i Hjemmetjenesten.

Samlet utfordringsbilde for sektoren

1. Skolehelsetjenesten har behov for en styrking av sine ressurser

2. Skolehelsetjenesten har funnet overvekt blant omlag 23 % av veide niåringer og 18 % av veide 14-åringer

3. En høy andel ungdomsskolejenter oppgir at de sliter med depressive symptomer

4. Antall årsverk innenfor ergoterapeuter er svært lav og gjør det vanskelig å jobbe forebyggende og rehabiliterende

5. Mer enn halvparten av utgiftene til pleie og omsorg brukes på institusjon

6. Behov for en endring i bruk av institusjonsplasser

7. De yngre hjemmeboende bruker 85 % av det totale timeantallet i hjemmetjenesten, mye grunnet uhensiktsmessig lokalisering

8. Økt behov for ressurser i hjemmesykepleien

9. Behov for å styrke den forebyggende og rehabiliterende ressursinnsatsen

10. Behov for samordning av forvaltningsoppgaver i sektoren

Hovedmål:

Skaun kommune vil fremme god helse gjennom hele livsløpet med fokus på mestring og deltakelse

Delmål:

1. Styrke den enkelte innbyggers mestringsevne

2. Øke den forebyggende ressursinnsatsen innenfor de kommunale helsetjenestene

3. Samordne tjenestetilbudet og øke effektiviteten og fleksibiliteten i tjenestene

4. Øke informasjonen om kommunens helsetjenester medarbeidere, brukere og innbyggere

Etter innledningene var det diskusjon, og var medlemmene i Arbeiderpartiet opptatt av endringene på Rossvollheimen. Det kom fram klare synspunkter på viktigheten med sterk fokus på Hjemmetjenesten slik at den vil fungere optimalt. Videre at det planlegges og bygges omsorgsboliger, gjerne i nærheten av Rossvollheimen.

Det er derfor Skaun Arbeiderparti sin mening av Skaun kommune alltid må kunne tilby tilpassa botilbud enten i eget hjem, i omsorgsboliger (for alle aldre) eller i sykehjem.

Å forebygge at folk blir syke er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for framtida. Et målrettet folkehelsearbeid må settes inn på andre areaer enn legekontor og sykehus, som i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen og på de sosiale arenaer der mange av oss ferdes.
Det var drøfting om helsesøsteroppgavene og ressursene innen dette feltet. Det er viktig at ungdommen har en helsesøster å henvende seg til.

Tidlig innsats som gir gode vaner livet ut, er viktig. Det er viktig med midler til skolehelsetjenesten. Skaun Arbeiderparti mener dessuten at daglig fysisk aktivitet i skolen er nødvendig.

Det er viktig at Skaun kommune og politikerne i Skaun kommune allerede nå starter planlegginga av det som skal skje innen omsorgssektoren, enten det være seg tilbudene i tilknytning til Rossvollheimen eller det å bygge nye omsorgsboliger eller tilbudene i egen bolig – hjemme.

Leder i Skaun Arbeiderparti Asbjørn Leraand takket innlederne for informativ gjennomgang av Helse og mestringsplan og medlemmene for konstruktive spørsmål og diskusjon. Motto kan og bør være: «Forebygge mer for å behandle mindre». Forebygging starter tidlig i livsløpet, allerede i barnehagene og barneskolene og må følges opp kontinuerlig.