Reisebrev: Viggja Voices – Vé no velkomne!

Store og små på turne: (F.fv) Charlotte Stav, Anne Nor, Anne Karin Støren. (B.fv) Jo Kebriel, Audun Støren, Jarle Nor, Arne Martin Aurlien og Vilje (Foto: Veronica Løvikene Aurlien)

Store og små på turne: (F.fv) Charlotte Stav, Anne Nor, Anne Karin Støren. (B.fv) Jo Kebriel, Audun Støren, Jarle Nor, Arne Martin Aurlien og Vilje (Foto: Veronica Løvikene Aurlien)

I midten av august turnerte de seks medlemmene i Viggja Voices med forestillinger litt lenger bort fra Skaun kommune enn vanlig, nærmere bestemt til Hedmark og Oppland. Nedenfor er en liten reiseskildring fra turen.

Sanggruppa Viggja Voices består av Charlotte Stav, Arne Martin Aurlien, Anne Nor, Jarle Nor, Audun Støren og Anne Karin Støren. Gruppa har eksistert siden februar 2015 og dette var vår første turné. På konsertene bidro i tillegg Øyvind Smidt på fele og Ivan Ivantchev på orgel.

Turen gikk til Hamar, Gran og Sand, med en snartur innom Ringsaker. Bakgrunnen for valg av destinasjoner for turnéen var at de mannlige medlemmene av gruppa har slekt i områdene. I tillegg var kirkene plukket ut fordi de er gode å synge i.

Turné til Hedmark og Oppland
Etter mange måneders planlegging og utallige øvingstimer var det omsider tid for avreise. Det var en spent gjeng som troppa opp på Solbakken på Viggja en torsdag morgen august. Regnet pøste ned mens kofferter, notestativ, fele og gitar ble stabla inn i minibussen. I tillegg til oss seks i vokalgruppa, hadde vi med oss en trivelig felespiller, fire små og store familiemedlemmer, samt to tålmodige tibetanske terriere.

Stemningsrapport fra turnebussen på vei nedover (Foto: Anne Karin Støren)

Elggryte og øving
Første destinasjon var Lilleberg på Furnes like nord for Hamar. Her har familien til Audun et sommerhus som er akkurat passe stort til å innlosjere reisefølget. Da vi kom fram til Lilleberg stod vertskapet Solveig og Sigurd klare på trappa og tok oss imot. Elggryta putra på ovnen, og det var bare å sette seg til bords og fylle opp energilageret. Godt var det, for etter måltidet bar det ganske raskt avgårde til Vang kirke for å øve sammen med Ivan Ivantchev som skulle spille orgel på konsertene.

23-ivan-og-oyvind-over-i-vang-kirke-anne-karin-storen

Ivan og Øyvind øver i Vang kirke (Foto: Anne Karin Støren)

Unik stemning
I tillegg til oss i minibussen, kjørte Willy Berg fra Volum Lyd i egen bil med henger full med alskens utstyr; høyttalere, mikrofoner, lyskastere og metervis med kabler. Han skulle være lyd- og lysmann på alle kirkekonsertene. Vi visste fra tidligere at han har en ”fingerspitzgefühl” som er få forunt, men på denne turnéen overgikk han seg selv. Han klarte å skape en unik stemning i samtlige kirkerom, med et samspill mellom toner og lyssetting som forsterket musikken vi fremførte.

Lysmester Willy skapte unik stemning - her fra Nikolaikirken på Gran (Foto: Aleksander Stav)

Lysmester Willy skapte unik stemning – her fra Nikolaikirken på Gran (Foto: Aleksander Stav)

Gode tilbakemeldinger
Premieren var fredag i Vang kirke på Ridabu utenfor Hamar. Vi ble grepet av det store kirkerommet og den fine akustikken, men var nok også litt preget av stundens alvor. Underveis i konserten kjente vi at energien ikke var helt på topp. Ved hjelp av entusiastiske publikummere mobiliserte vi så godt vi kunne og dro konserten vel i havn likevel. Til tross for en litt lunken magefølelse fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra flere erfarne korsangere som hadde tatt turen til Ridabu. Ekstra morsomt var det at et av våre egne arrangement ble trukket fram som en av favorittene.

Mektige Vang kirke (Foto: Anne Karin Støren)

Mektige Vang kirke (Foto: Anne Karin Støren)

I god Prøysen-ånd
Lørdag hadde vi tett program. Da vendte vi nesen vestover mot nabofylket, nemlig Oppland og nærmere bestemt Gran på Hadeland. På vei dit tok vi en snartur innom Prøysenhuset på Ringsaker, hvor vi holdt en liten formiddagskonsert med Prøysen-sanger. I forbindelse med 100-årsjubiléet til Alf Prøysen ble det bygget et nytt bygg; her finner man nå både utstilling, kafé og et lite utsalg. Huset ligger idyllisk til i skogen like ovenfor husmannsplassen Prøysen. Vi framførte både a cappella og solistiske innslag med piano, gitar og fele. Det var en litt mer lekent og uhøytidelig framføring enn kvelden før, i god Prøysen-ånd. Også her høstet vi mange lovord. En eldre herremann kom faktisk bort og tok Jarle i hånda mens han stod på scenen. Han ville bare takke for den utrolig flotte sangen og ønske lykke til videre.

Viggja Voices i Prøysenhuset (Foto: Veronica Løvikene Aurlien)

Viggja Voices i Prøysenhuset (Foto: Veronica Løvikene Aurlien)

Fantastisk atmosfære og klang
Etter å ha spist lunsj på Prøysenhuset, gikk turen videre til andre siden av Mjøsa og til Søsterkirkene på Granavollen. De to middelalderkirkene ligger tett i tett like ved Gamle Kongevei. Vi skulle synge i den største av kirkene, Nikolaikirken.

Søsterkirkene på Gran (Foto: Per Olav Hansen)

Søsterkirkene på Gran (Foto: Per Olav Hansen)

Kirkene ligger utrolig vakkert til på en høyde med utsikt over Gran og Hadeland. Ikke rart å tenke seg at dette måtte være et knutepunkt for mange hundre år siden. Vi ble møtt av en kulturarbeider som het Kari, en utrolig entusiastisk og trivelig dame som vi raskt ble veldig glad i!

12-nikolaikirken-o-og-ivan-veronica-lovikene-aurlien

Øyvind og Ivan i Nikolaikirken (Foto: Veronica Løvikene Aurlien)

Selve kirkerommet ble vi helt satt ut av, for der var en fantastisk atmosfære og en klang som bar deg langt. Willy overgikk seg selv når det gjaldt både lyd og spesielt lyssetting under denne konserten. Det ble utrolig stemningsfullt. Dessuten følte vi selv at vi leverte betraktelig bedre musikalsk sett enn dagen før. Det var ikke så mange gjester på konserten, men de som kom virket helt overveldet og hadde bare lovord å komme med.

Bilder fra Nikolaikirken (foto: Aleksander Stav / Veronica Løvikene Aurlien)

Etter konserten var det pizza hos Aleksander, broren til Charlotte. Han har nylig flytta til Gran sammen med samboer Linn. De bor på et idyllisk småbruk med 18 mål tomt, et koselig gult hus, en sjarmerende låve og sist, men ikke minst; to tibetanske terriere som kom løpende imot oss da vi rygga inn på tunet. De to firbeinte reisekameratene våre, Bella og Molly, ble tydelig glade for å få to splitter nye tibbevenner. Samtidig konstaterte straks de to yngste i reisefølget, Vilje og Jo Kebriel, at det stod ei trampoline i hagen. Helt perfekt setting for både to- og firbeinte, med andre ord.

Hyggelig innehaver
Neste dag var søndag, og siste konsertdag. På søndagsmorgenen kunne noen av oss kjenne både på stemmen og kroppen at den begynte å bli litt rusten, men det var fremdeles liv – heldigvis. Før vi forlot Gran og Oppland fylke, hadde vi en avtale med eieren av Hadeland Landhandel. Hun har egentlig ikke åpent på søndager, men hun ville åpne når hun fikk høre at vi ville ta turen innom. Var ikke det koselig?! Det var mye spennende å finne i den butikken altså, og en veldig hyggelig innehaver. Vi la igjen litt penger der, så hun hadde nok ikke åpnet forgjeves.

Sand Kirke (Foto: Per Olav Hansen)

Sand Kirke (Foto: Per Olav Hansen)

Helt annen akustikk
Etter det hyggelige møtet på landhandelen gikk turen videre til Sand kirke i Nord-Odal, og dermed var vi tilbake i Hedmark igjen. Sand kirke er ei stor trekirke bygd i tømmer. Selv om kirkerommet var stort var det en helt annen akustikk enn i de to andre kirkene som var bygd i stein. Var det mulig å oppnå en like god følelse i dag, mon tro? Begynte stemmene og kroppene å bli slitne?

Frister til gjentakelse
Den siste konserten ble om mulig den beste på hele turnéen. Vi hadde blitt så trygge på sangene, på hverandre, på hele fremføringen at vi klarte å formidle og prestere helt opp i mot det beste vi kunne – og det var en helt fantastisk følelse. Ettermiddagssola som kom inn gjennom de store kirkevinduene ødela litt for lyssettinga i kirkerommet, og kanskje også for oppmøtet på konserten, men det var til å leve med.

Vi har nå gjennomført vår første turné, med mange flotte øyeblikk og høydepunkter underveis som vi kommer til å leve lenge på. Samarbeidet med Øyvind på fele og Ivan på orgel ble veldig vellykket; to meget gode musikere, som løftet oss og sangene våre med sitt spill og sin musikalitet. I tillegg fremførte de instrumental musikk sammen, slik at det ble en fin variasjon i konserten. Hele konseptet frister rett og slett til gjentakelse.

Takk til dere som var med oss på selve turnéen.
Takk til dere som ga oss husrom, mat og sosialt samvær underveis.
Takk til dere som kom på konsertene.
Takk til dere som har fulgt oss på sosiale medier og gjennom ånden.

Video fra Sand kirke:

Annonse
Annonse