Jeg vikarierte som «redaktør» for Ordet fritt.
Journalist-minner (21): – Visse sjanser må vi da ta, Leraan, sa sjefredaktør Kjell E. Amdahl i Adresseavisen. Han kommenterte det faktum at jeg vikarierte som «redaktør» for debattsida (Ordet fritt) i avisa.
Her må jeg gi litt bakgrunnsinformasjon. Før jeg begynte i Adressa høsten 1987 hadde jeg en ganske lang og aktiv karriere som lokalpolitiker i SV. Jeg hadde flere ganger vært i kontakt med Amdahl (som var Høyre-medlem) for å etterlyse SV-innlegg som ikke kom på trykk. Og jeg var nok ikke blant Amdahls favoritter da stillingen som journalist ved Adressas Orkanger-kontor skulle besettes. Men takket være meget sterk støtte fra redaksjonsklubben ble jobben min.
Episoden jeg skriver om innledningsvis skjedde sommeren 1996, og jeg jobbet i nyhetsredaksjonen på Heimdal. Da ble jeg altså satt på som vikar med oppgave å velge ut og redigere innleggene til «Ordet fritt». Kontoret lå i korridoren der redaktørene og andre ledere hadde sine kontorer – korridoren ble blant oss journalister kalt «Tåkeheimen».
Min første dag i den viktige jobben som ansvarlig for «Ordet Fritt» var en varm augustdag, og jeg satt som vanlig med åpen dør ut til korridoren. Da passerte sjefredaktør Amdahl (også kalt Silkesvarten på grunn av det svarte, velkjemmede håret) forbi kontordøra mi. Ja, han gikk forbi – men snudde og kom tilbake. Han kikket inn og utbrøt: – Jasså, er det du som sitter her?
– Ja, svarte jeg, syns du det var dristig av nyhetsredaktøren å plassere meg her?
Amdahls ansikt lyste opp i et smil (han var jo ganske jovial), og så kom det: – Nei, nei. Visse sjanser må vi da, Leraan.
Jørund Leraan
ps.
Jeg gjorde trolig en brukbar jobb, for for i årene fram til jeg sluttet i Adressa våren 2009 ble det mange vikarperioder på Ordet fritt.