Minner fra Høybakken

aHbakken

Da jeg nylig syklet forbi Høybakken på Buvikåsen kom jeg til å tenke på sommeren 1958 da det ble jobbet mye dugnad på det gamle småbruket.

Møllearbeidernes Forening hadde da kjøpt Høybakken, som skulle bli foreningas feriested. Men husene var gamle og dårlige, og det ble nødvendig med mye restaureringsarbeid. I tillegg skulle det føres opp et helt nytt bygg (det som er Høybakken i dag).

Det var en imponerede dugnadsinnsats som ble lagt ned denne sommeren. Jeg var 12 år, og var ofte med min far på dugnadene. Det var vel ikke så mye jeg fikk gjort, men det var liv og røre der – og mye spennende å se på.

Johan Øwre og Bjarne Onsøien ledet arbeidet på Høybakken. Dugnadsarbeiderne fikk full kost, det var alltid noen av «møllearbeider-konene» som hadde kjøkkentjeneste og sørget for mat til arbeiderne. Jeg husker at standard middag var grønnsaksuppe pluss pølser og potetmos.

Det ble jobbet godt, men samtidig var det også tid til mye moro. Én episode husker jeg spesielt godt: Det var en varm sommerkveld med

mange møllearbeidere i sving med jobbinga. John Evensen Bøkseth ble utsatt for angrep fra en veps – og det endte med at det iltre insektet forsvant inn i det ene buksebenet til møllerarbeideren fra Ilhaugen. Og arme John – han utførte den reneste krigsdans på gårdsplassen. Det endte med at han rev av seg buksa, men det var for sent – han var allerede stukket av vepsen.

Jørund Leraan

ps.
Høybakken ble eget i bruk i 1869, da det ble utskilt fra hovedbruket Belsås (Buvikboka, bind 2). Den første eieren var Ole Lønsen, husmannssønn fra Husbylykkja i Skaun som ble oppfostret på Snøfuglshaugen («Haugja») i Buvika. Hans farmor var fra Belsåsen.

I 1886 ble Høybakken solgt til Lars Eriksen Skjølberg fra Orkdal. To år senere solgte han bruket til Anders Andersen fra Lensvika. I 1919 ble John O. Høgset fra Heggdalen i Melhus ny eier.

Først på 1950-tallet ble bruket solgt igjen, og kjøpere var Magda og Petter Solli. 1. juni 1958 overtok Møllearbeidernes Forening småbruket på Buvikåsen.

Høibakken ble i møllearbeidernes eie i 46 år, og ble i 2004 solgt til en privatperson.