Dette kartet viser grensene mellom de tre kommunene før de ble slått sammen til én fra 1. januar 1965.
Med virkning fra 1. januar 1965 ble kommunene Buvik, Børsa og Skaun slått sammen til «storkommunen» Skaun.
Før sammenslutningen ble en realitet var det gått sju-åtte år med heftige diskusjoner og nesten 20 år siden Stortinget hadde satt ned Kommuneinndelingskomitéen i 1946. Komitéen ble snart bare kalt Scheikomitéen etter formannen, fylkesmann Nikolai Schei i Sogn og
Fjordane.
Oppdraget var å redusere antall kommuner, som det var 750 av i 1964. Tre år senere, da jobben var gjort, hadde antall kommuner kommet ned i 454. I dag er det 430 kommuner i Norge.
Målsettingen for Scheikomitéen var å få til en kommunestruktur som tok hensyn til moderne kommunikasjoner og næringsforhold, og å gjøre kommunene økonomisk sterkere og bedre i stand til å løse sine oppgaver.
Tvangsekteskap
Som tidligere nevnt var det heftige diskusjoner før «storkommunen» Skaun var et faktum. Kortversjonen av historien er at ingen av de tre gammelkommunene ville ha hverandre. Men det endte altså med tvangsekteskap i 1965.
I utgangspunktet var det stor enighet både i Buvik, Børsa og Skaun om at de primært ville bestå som egne kommuner. Da de etter hvert måtte innse at dette ikke var mulig, begynte diskusjonen om alternativene.
Det viste seg at buvikingene kunne tenke seg å bli en del av Melhus – eventuelt Leinstrand. De ville slett ikke ha noen sammenslutning med Børsa.
I Børsa var det stemning for en sammenslåing av Børsa og Skaun. Blant skauningene var det imidlertid en betydelig skepsis til en slik løsning.
Buvik til Heimdal?
I Scheikomitéens foreløpige innstilling (1957) ble det lagt opp til at nedre del av Buvik (det
het Buvik kommune) skulle legges til den nye Heimdal kommune (Leinstrand pluss Tiller), og
at øvre del av Buvik skulle overføres til Melhus. Men slik ble det jo ikke.
Da de nye kommunegrensene var fastlagt både for Orkdal og Melhus, var ennå ingen ting
avklart for de tre kommunene som lå mellom disse to nye storkommunene. Det som var
klart, var at de var for små til å fortsette som egne enheter. Innstillingen om sammenslåing
av Børsa og Skaun var klar, mens det ble opplyst at Buviks skjebne skulle utredes nærmere.
Det skjedde ikke før fylkestinget vedtok sin innstilling som bl.a. gikk ut på å slå sammen
Buvik, Børsa og Skaun til én kommune.
Dette ble fulgt opp i Scheikomitéens endelige innstilling (1960). En kongelig resolusjon
fastslo 25. oktober 1963 at Buvik, Børsa og Skaun skulle slås sammen til én kommune.
Langørgengårdene i Buvik skulle overføres til Melhus kommune
Navnet ble Skaun
Da dette altså var endelig avgjort ble det nedsatt en samordningskomite bestående av de
tre ordførerne: Fredrik Hammer (Buvik), Anders Høiseth (Børsa) og Anders Morken (Skaun).
Ludvik Snøfugl, som da var formannskapssekretær i Buvik, ble komiteens sekretær (han ble
senere kontorsjef i nykommunen).
På et fellesmøte for de tre kommunestyrene 17. desember 1963 ble det med klart
flertall vedtatt at navnet på nykommunen skulle være Skaun. Og Anders Morken ble
storkommunens første ordfører.
Nykommunen var en realitet fra 1. januar 1965. Da var det allerede bestemt lokalt at Børsa
skulle være kommunens administrasjonssentrum. I Buvika var det søppelplass, og dette
ble nå hele kommunens avfallssplass. På folkemunne ble kommunesammenslutningen
oppsummert på denne måten: Skaun fikk navnet, Børsa fikk administrasjonen og Buvik fikk
søppelplassen.
(Hovedkilde til denne artikkelen er boka «Buvika nå for tida» (Gerd Søraa, 2006)
Jørund Leraan