Rena (egentlig Husbyrena) ble solgt, og overtatt av Skaun kommune i mai 2008. Arkivfoto: Jørund Leraan
Salg av Rena vil ikke være aktuelt før man har prøvd alle muligheter for å utvikle eiendommen til kulturformål.
Dette var essensen i svaret ordfører Jon P. Husby ga på interpellasjonen fra Siri Grøttjord (Ap) på kommunestyremøtet sist torsdag. Skaun kommune kjøpte eiendommen Rena i 2008, og Grøttjord viste til kjøpekontrakten der det bl.a. heter at «det er selgers og kjøpers intensjon at eiendommen skal nyttes til kulturformål i minst 10 år etter overtakelsen».
Siri Grøttjord stilte følgende spørsmål til ordføreren:
Vi i Skaun Arbeiderparti vil gjerne vite status i saken om eiendommen Rena. Hva har skjedd? Har vi oppfylt vår del av avtalen? Vil ordføreren betegne Rena i dag som «et levende sted»? Benyttes eiendommen til kulturformål? Hvis ikke, hvilke reelle muligheter har vi for å oppfylle både intensjonene i avtalen og det vedtaket som kommunestyret har fattet i denne saken? Og hvis vi i ikke har oppfylt, eller kan oppfylle de vilkårene som står i kjøpekontrakten, vil ikke et salg snart være på sin plass å diskutere?
Dette er ordførerens svar, ifølge protokollen for kommunestyremøtet:
Skaun kommune har oppfylt sin del av avtalen gjennom bruk av areal fra Rena for å få på plass areal for Skaun bygdamuseum og redskapssamlinga på Handberg. Dette er avklart med arvingene etter tidligere eier. Denne makebytteavtalen er framtidsretta og et flott kulturtiltak.
Rena er i dag, 16. oktober 2014, bebodd av yngre personer med arbeidssted i Skaun. Dette gir lys i alle glas. Eiendommen ligger opp til tusenårsstedet for Skaun kommune, og er med og sikrer tilgang og muligheter for stedet gjennom sin strategiske beliggenhet.
Det var år tilbake tanken med et prosjekt mellom Skaun kommune og fylkeskommunen, dette ble ikke gjennomført da fylkeskommunen ikke ble med. Prosjektet bør gjentas der også frivillige lag og organisasjoner deltar.
Salg vil ikke være aktuelt før mulighetene er prøvd, og vi skal huske på at Sigrid Undset satt her og skreiv Husfrue som en del av romantrilogien Kristin Lavransdatter. Dette verket mottok forfatteren Nobels litteraturpris for i 1928. Dette er et kultursted med særpreg og historie.