Jeg skjønner godt at bøndene brøt jordbruksforhandlingene.
Sett fra bøndenes side var det et elendig tilbud staten (les: Sylvi Listhaug) kom med – dårlig økonomisk og helt feil i forhold til struktur og retning i norsk landbruk. Økonomisk er det snakk om en omvendt Robin Hood-politikk: Ta fra de små (og mellomstore) – og gi til de store.
Før bruddet hadde partene brukt nesten 20 timer på avklaringer, uten noen form for bevegelse. Det var rett og slett umulig for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag å forhandle på et slikt grunnlag.
Det er en tragisk situasjon man er kommet i. Beklagelig, men kanskje ikke overaskende når man har å gjøre med en Frp-statsråd som har et sterkt behov for å markere partiets særstandpunkter. Oppfordringer om å gå tilbake til forhandlingsbordet er bortkastet.
Slik det ser ut nå vil jordbruksoppgjøret havne i Stortinget for en avgjørelse. Det er mot all sedvane, men er det eneste riktig i den situasjonen som er oppstått. Og i Stortinget er det ikke flertall for den jordbrukspolitikken statsråd Sylvi Listhaug står for. Både SV, Ap, KrF, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet har signalisert at de ønsker en annen politikk. Likevel har regjeringspartiene valgt å kjøre et løp som ikke kan karakteriseres som annet enn en gedigen krigserklæring mot små og mellomstore bønder i Norge.
Jørund Leraan