Det var en gasspistol som lignet på denne jeg hadde med i bagasjen til junior-EM i 1971.
Journalist-minner (13):
– Du e itj rætt, sa journalist-kollega Bjarne Vestmo. Jeg hadde akkurat vist ham gasspistolen jeg hadde i kofferten.
Det var i februar 1971, og vi hadde sjekket inn på et hotell i byen Nesselwang i Vest-Tyskland, der vi skulle dekke junior-EM på ski.
For meg var dette det første skikkelige utenlandsoppdraget som journalist, og det i en tid der jeg hadde hørt en del om diverse terroranslag og mye kriminalitet i Vest-Tyskland. En kjenning som hadde vært sjømann, anbefalte meg å ta med en gasspistol i bagasjen. Han skaffet meg også et slikt lite våpen – pluss en eske med gasspatroner.
Jeg var utsendt medarbeider for Arbeider-Avisa, og skulle levere stoff til hele A-pressen. Kollega Bjarne Vestmo var Adresseavisens utsendte. Vi reiste sammen med den norske troppen, der bl.a. Oddvar Brå og Ivar Formo var med. Turen startet med fly til Oslo, der vi overnattet. Dagen etter var det tidlig fly til Frankfurt, og nytt fly videre til Munchen. Derfra buss til Nesselwang i de bayerske alper, helt sør i Vest-Tyskland.
I Franfurt, der vi altså byttet fly, ble vi nøye sjekket – under «overvåking» av bevepnet politi med hunder. Men alt gikk greit, og etter en lang dag kom vi fram til Nesselwang og hotellet. Bjarne Vestmo og jeg skulle bo sammen på et dobbeltrom, og det var da vi hadde installert oss på rommet at jeg fant fram gasspistolen og holdt den opp foran ansiktet på kollega Vestmo.
– Du e itj rætt, men du har vært heldig. Hadde bagasjen din blitt sjekket i Frankfurt ville du fått problemer. Se til å bli kvitt pistolen, sa Adresseavisens mann strengt.
Jeg fulgte hans råd, for ikke å si ordre. Vi bodde i andre etasje, der flere rom hadde felles bad og toalett. Jeg gjemte gasspistolen bak klosettet. Da jeg sjekket dagen etter var våpenet vekk.
Jørund Leraan