Nærpoliti(kk)

Leder for Viggja velforening, Joakim Bustad frykter at framgangsmåten til politiet og forslag til lokale politivedtekter straffer dem som ønsker å bidra med frivillig arbeid for et godt lokalmiljø.

Innspill fra: Joakim Bustad, leder i Viggja velforening.

Viggja Vel er en aktiv frivillig organisasjon i Skaun som arrangerer mange arrangement i løpet av året. Vi skaper møteplasser i bygda og noen ganger søker vi også skjenkebevilling. Vi har tidligere fått vite fra kommunen at kopi av skjenkebevillingsøknaden ble sendt til det lokale lensmanskontoret og vi var derfor overbevist om at politiet med det var informert.

I 2016 fanga vi opp rykter om at Lensmannen i Orkdal krevde at de som søkte skjenkebevilling måtte leie inn to vektere i tillegg til egne frivillige vakter. Dette var ikke et krav fra Lensmannen i Skaun når vi søkte skjenkebevilling i 2016 og 2017.

Sensommeren 2017 sto det en artikkel i Avisa Sør-Trøndelag om en arrangør i Skaun som fikk pålegg om å skaffe to vektere til arrangementet sitt. Nå hadde altså «Orkdalskravet» kommet til vår kommune også. Vi tok kontakt med Orkdal lensmanskontor, som da hadde tatt over Skaun lensmanskontor, og ville vite hvilke kriterier og lovhjemmel som lå til grunn for krav om to vektere. Vi forsto det sånn at det var summen av «offentlig» og «skjenkebevilling» som automatisk ga svaret, dvs. (minimum) to vektere. Vi la fram noen eksempler på arrangement der det var urimelig å stille dette kravet, men fikk aldri noe annen begrunnelse enn at det var kombinasjonen «offentlig» og «skjenkebevilling» som lå til grunn. Helt uavhengig av hvor få deltakere som kom, hvor lite alkohol som skulle skjenkes eller hvor godt lokalt vakthold vi kunne vise til.

I juli i år sendte vi en søknad til politiet om å få gjennomføre et lokalt offentlig arrangement med skjenkebevilling.

I oktober får vi svar frå Orkdal lensmannsdistrikt, med konklusjonen:

«Politiet i regionen vil ikke tillate at en fest arrangeres uten at det er to godkjente vakter på plass. Dette er gjengs for alle lignende offentlige fester rundt om i distriktet.»

Vi synes begrunnelsen manglet og at det åpenbart ikke var foretatt noen reell vurdering fra politiet side og vi ba i brevs form om svar på blant annet: Hvilken hjemmel ligger til grunn og hvordan skulle vi kunne hatt kjennskap til den gjeldende (ikke-opplyste) hjemmelen da vi søkte?

Vi har ennå ikke (pr 08.12.19) fått svar på dette.

Tidligere i år hadde Skaun kommune ny «Forskrift om politivedtekter for Skaun kommune» ute på høring. Viggja vel leverte høringssvar hvor vi påpeker med eksempler at forskriftsteksten gjør det unødig vanskelig å gjennomføre lokale arrangement. Saken har vært oppe i Skaun formannskap og fra referatet forstår vi det sånn at rådmannen svarer ut høringssvaret fra oss med «bestemmelsens ordlyd bør beholdes», uten å gå inn i problemstillinga som vi legger fram.

I ettertid får vi høre at Lensmannen i Orkdal var på det aktuelle formannskapsmøtet og fikk presisere for politikerne hvor viktig det er at de kommunale politivedtektene er like hele politidistriktet.

Vi lurer på:

• Hvilken verdi har en høring, når rådmannen og lensmannen har enerett på å utdype sine argumenter overfor politikerne?
• Hvilken verdi har «Forskrift om politivedtekter for Skaun kommune» når lokaldemokratiet i praksis blir diktert av politidirektoratet sentralt?
• Hvorfor skal det vedtas lokale politivedtekter når de skal være likelydende i alle kommuner?

Når kommunestyret etter hvert skal vedta politivedtektene mener vi at det er viktig at politikerne tar hensyn til innbyggernes forståelse av forskriftsteksten. Ei forskrift som vil være styrende for oss innbyggere. Forslaget til politivedtekter fører for eksempel til et utilsikta krav om at alle må søke dispensasjon til politiet for å kunne slippe inn barn på juletrefest dersom barna er under 15 år og kommer uten foresatte!

Det er åpenbart for oss at «nærpolitireformen» har ført til mindre lokalkunnskap. Og at mindre lokalkunnskap blir kompensert med byråkratisk sjablon-metode.

Sjablon-metode fører i sin tur til et press fra politiet på de folkevalgte om å vedta lokal forskrift som er forfatta sentralt. Hvorfor skal forskrift om politivedtekter være et lokaldemokratisk vedtak, når det i praksis er sentralt diktert? Et sentralt direktiv som igjen gjør det vanskeligere å arbeide for lokalt samhold.

Dersom Lensmannen i Orkdal (som nå er lensmann i Skaun også) velger å konsekvent bruke en sjablon-metode som vi opplever som urimelig og som også påfører oss unødvendig økonomisk belastning vil det kunne føre til mindre tillit til det lokale politiet.

Det kan føre til at frivillige kulturarrangører opplever å bli motarbeidet og til slutt gir opp.

Vi håper politikerne i Skaun ikke vedtar en politivedtekt som viser seg å bli sterkt hemmende for det frivillige kulturarbeidet i kommunen. Politikerne skal ivareta lokale forhold og befolkningen. Da klinger det dårlig å innføre krav som gjør det vanskeligere og økonomisk uforutsigbart å gjennomføre lokale arrangement.

De lokale politivedtektene kan til en viss grad styre hvilke krav lensmannen kan stille til kulturarrangører ut over de minimumskrava som allerede står i lovverket.

Vi ønsker at krav til arrangement gjennomført av lokale frivillige organisasjoner skal bygge på

• lokalt forankra regelverk
• regelverk vi kan forstå
• krav som er tilpassa hvert enkelt kulturarrangement
• krav som er rimelig i forhold til lokale forhold

Da gjelder ikke argumentet «Dette er gjengs for alle lignende offentlige fester rundt om i distriktet.»

Som velforening føler vi at framgangsmåten til politiet og forslag til lokale politivedtekter straffer oss som ønsker å bidra med frivillig arbeid for et godt lokalmiljø.