Settemaskiner som dette ble brukt også i Arbeider-Avisa. Bildet er fra Pressemuséet Fjeld-Ljom på Røros.
Journalist-minner (21): – Hva i all verden har du holdt på med i kveld da, Leraan. Setterne har jo ingen ting å gjøre, sa redaktør Eigil Gullvåg kvasst til meg.
Det var en sommerkveld for snart 44 år siden – altså i 1970, og som ganske fersk journalistspire var jeg satt på jobben som enslig kveldsvakt i Arbeider-Avisas lokaler i Folkets Hus i Trondheim.
Jeg hadde steppet inn på kort varsel for å løse et bemanningsproblem, uten at jeg hadde fått noen særlig instruks om hva jeg skulle gjøre. Så mye hadde jeg fått med meg at jeg skulle sitte på kontoret og passe telefonen. Vakta begynte klokka 16 og varte til klokka 23. To ganger – til faste tider – skulle jeg ringe politiet for å høre om de hadde noen nyheter. Videre skulle jeg ta i mot «Nytt fra havna» som ble ringt inn av en kar på havnekontoret. Videre skulle jeg selvsagt ta i mot tips på telefonen.
Arbeider-Avisa gikk den gangen i trykken på formiddagen, og var «på gata» ca. klokka 11.30 – med deadline en time tidligere. Derfor var det i morgentimene trykket var størst i redaksjonen, og dermed var det bare en person på kveldsvakt i ferietida.
Det ble en rolig kveld for meg, og hele produksjonen besto i noen politinotiser pluss «Nytt fra havna». Derfor ble det også en rolig kveld for maskinsetterne – deres jobb var å skrive inn journalistenes tekster. Fra settemaskina kom det så ut blysats, i form av hele tekstlinjer støpt i bly.
Det jeg skulle ha gjort, men som jeg ikke hadde fått beskjed om, var å sørge for at setterne hadde nok telegramstoff å jobbe med. Jeg skulle med jevne mellomrom ha sjekket fjernskriverne der det tikket inn telegrammer fra Norsk Telegrambyrå (NTB) og Arbeidernes Pressekontor. Jeg skulle valgt ut telegrammer, redigert dem – og levert dem til «setting».
Det gjorde jeg ikke fordi jeg ikke visste det. Men redaktør Gullvåg visste ikke at jeg ikke visste, derfor fikk jeg en verbal overhaling da han stakk innom redaksjonen på en sjekkerunde sent på kvelden.
Jørund Leraan