Journalist-minner (15): Tiuren ble lokket fram med rocke-sang og gitarspill. Jeg var vitne til dette merkelige fenomenet på ei myr i Meldal en søndag i august 1989.
Det startet med et innslag på Dagsrevyen kvelden før – der vikarlege i Meldal, Eilif Moe, overrasket tv-seerne med å lokke til seg en tiur på denne spesielle måten. Jeg var den gang journalist i Adressa, og like etter Dagsrevyen ble jeg oppringt av reportasjesjef Ole Erik Fossvoll: – Du så vel Dagsrevyen? Vi må ha en sak om legen og tiuren i mandagsavisa, og det må du fikse!
Ja, vel. I løpet av kvelden fikk jeg kontakt med vikarlege Eilif Moe på telefon, og avtalte med ham at vi skulle forsøke oss på tiuren dagen etter.
Jeg sakser videre fra min reportasje i Adressa:
Søndag formiddag var jeg med Eilif Moe innpå Meldals-marka for å se om tiuren lot seg lokke fram igjen. Vi kjørte en bomvei fra Storås – i retning mot Jøngfjellet, med Resfjellet lenger sør. Fra veien var det bare fem-seks minutter å gå før vi kom til «tiur-myra».
Moe slenger gitarkassen ned i lynget. -Her er stedet vi gjorde opptaket til Dagsrevyen, sier han og begynner å spille gitar – og stemmer i med en sang. Snart hører vi lyder i utkanten av myra – kanskje femti meter fra oss. Moe legger fra seg gitaren og begynner å lokke på fuglen ved hjelp av klonke-lyder, samtidig som han lager «vingeslag»med armene.
– Der har vi den, sier Moe. Og ganske riktig, der kommer tiuren oppover myra i all sin prakt. Majestetisk, men samtidig litt forsiktig. Går litt ut til siden, og betrakter oss på avstand. Moe griper gitaren og drar opp en rocke-låt. Tiuren stopper og lytter, så fortsetter den mot oss – og stopper ikke før den er bare et par meter fra den syngende kommunelegen. Jeg betrakter det hele gjennom kameralinsa.
Det virker som om den vakre fuglen nyter sangen og musikken. Etter hvert som Moe øker både tempo og volum, ser det ut til at tiuren kommer i ekstase. Men etter noen minutter virker det som om fuglen har fått nok, og vel så det. Den blir aggressiv, og går til angrep på Moe som forsvarer seg med gitaren. Fuglen slår med det store nebbet så flisene fyker av gitaren. Den forsøker også et angrep på journalisten, som forsvarer seg med fotobagen.
– Jeg tror forestillingen er over for denne gang. Det ser ut til at kameraten vår er i dårlig humør, sier Moe samtidig som han trekker seg tilbake og får slengt gitaren ned i kassen. Tiuren «forfølger» oss nedover mot veien der vi har parkert, men bråsnur plutselig og forsvinner mellom trærne.
Jørund Leraan