Leserinnlegg:
Joda, ordfører Jon P. Husby og flertallet i Skaun kommunestyre, vi har rikelig med vitenskapelig dokumentasjon som viser tydelig at et deponi på Brekkgrunnen vil være miljømessig helt tragisk for hele Gaulos-økosystemet.
Jarle I. Holten har skrevet innlegget.
Nedenfor kan vi ikke referere til alle publiserte vitenskapelige rapporter som eksisterer omkring total-miljøet i Gaulos-området, men et lite utvalg. For leserne vil det være best med noen vesentlige rapporter som viser bredden, derfor velger vi 3 rapporter som viser dokumentasjon av 1. Planteliv (Økoforsk rapport 1988: 7B), 2. Fugleliv (NINA Oppdragsmelding 324, 1994) og 3. Bunntopografi mm (Skredkartlegging langs kystsonen i Trondheimsområdet, datagrunnlag og morfologi. 18.oktober 2005).
Strandengene i selve utløpet av Gaula ble på 80-tallet klassifisert som internasjonalt verneverdig i rapporten sitert ovenfor. Gaulosen er også det siste større og intakte elvedeltaet i Midt-Norge, etter mange 10-år med nedbygging av denne miljøtypen. Det siste er i seg selv et sterkt argument for et varig sterkt vern av området.
Eksempler på nedbygging av større deltaområder i Midt-Norge er utløpet av Orkla i Trondheimsfjorden, utløpet av Driva i Sunndalsfjorden og utløpet av Rauma i Romsdalsfjorden. Her snakkes det om irreversible endringer, det vil si endringer som ikke lar seg snu.
Fuglene er kanskje den beste indikator-gruppen på biologiske miljøendringer. Fuglelivet i Gaulos-deltaet har vært observert i mange ti-år. Kanskje den mest systematiske observasjonsrekken av vannfugl ble utført i Buvikfjæra midt på 90-tallet, i forbindelse med trasevalget av ny E 39 gjennom Buvika. Her er et viktig sitat fra NINA Oppdragsmelding 324, Buvikfjæra som fuglehabitat, side 30: «Det foregikk mye utveksling av fugl med Gaulosen, og for fuglene er Buvikfjæra en del av Gaulosen-området».
Dette er viktig. Et utfylt Brekkgrunnen vil da lett kunne bli en ‘sperre’ for en slik utveksling. Hvis vi føler ansvar overfor Gaulos-miljøet i vid forstand, kan vi ikke gamble med slike miljøverdier ved å lage et stort massedeponi på Brekkgrunnen, og med deretter ulike menneskelige aktiviteter på det nye arealet. En annen viktig ting er at deler av Brekkgrunnen er viktig beiteområde for dykkender og ærfugl vinters tid, for deler av dette området er meget grunt, kanskje 3 – 5 m på det det grunneste.
Den geofysiske rapporten nevnt ovenfor har et vedlegg som viser en bunntopografi med et grunnvassområde som strekker seg fra Byneslandet/Gaulosen, via Øysand, Brekkgrunnen, Buvikfjæra til mølla/Lykkjneset i Buvika. En oppsplitting av dette grunnvassområdet, med massedeponi på Brekkgrunnen, vil være ødeleggende for Gaulos-systemet i vid forstand, og mer spesielt for vannfugl og fugler på høst- og vårtrekket.
Det er interessant å se et innlagt tekstfelt i vestlige kant av den inntegna skissen fra Selberg Arkitekter AS. Her står: «Våtmarksområder kan etableres om ønskelig». Våtmarksområder blir her oppfattet som et rent fysisk fenomen. Det er det ikke. Et større våtmarksområde eksisterer allerede i Gaulos-området, og det har også en verdifull biologisk komponent, og denne komponenten har vært der i flere tusen år! Dette verdifulle deltaområdet må ikke ødelegges med et enkelt vedtak i Skaun kommunestyre!
Jarle I. Holten
Miljøpartiet de grønne, Skaun