Journalist-minner (19):
Da jeg så slalåmrennet for herrer i Sotsji-OL der det ble norske bronse, kom jeg til å tenke på et slalåm-renn for snart 44 år siden.
Historien startet i Arbeider-Avisas redaksjon: -Har du peiling på alpinsport, spurte avisas mektige redaktør Eigil Gullvåg. Det var en dag i mars 1970. Jeg hadde fusket i journalistfaget i en måneds tid, og var nå kalt inn på redaktørens kontor.
Bakgrunnen var denne: Dagen før hadde alpin-NM startet med storslalåm på Oppdal, uten at Arbeider-Avisa var til stede. Rasende Ap-topper i alpinbygda hadde vært på telefonen til Gullvåg, og nå var det om å gjøre å «redde stumpene»: Å få sendt en reporter til å dekke fredagens slalåmrenn på Oppdal.
Redaktøren hadde fått med seg at jeg hadde levert flere sportssaker i den korte tida jeg hadde vært i Arbeider-Avisa. Og nå så han en mulig «redningsmann» i unge Leraan fra Buvika.
-Har du peiling på alpinsport, spurte han og så hardt på meg gjennom de tykke brilleglassene.
Jeg hadde aldri vært på et alpinrenn, men svarte offensivt: -Ja, jeg følger jo med på det.
For å gjøre en lang historie kort: Ikke lenge etter besøket på Gullvågs kontor satt jeg i bilen på vei til Oppdal. Slalåmrennet var godt i gang da jeg stavret meg opp til målområdet i Hovden, men jeg rakk å få med meg de beste løperne. Det ble dobbeltseier til Oppdal: Veteranen Håkon Mjøen vant gull, mens 17-åringen Erik Håker tok sølvet.
Med lånt kamera (det tilhørte min fetter John Stav) fikk jeg tatt et bra bilde av de to Oppdals-alpinistene sammen (Gullvåg hadde bestilt «close up»-bilder). Jeg fikk også intervju med begge to.
Dagen etter fikk jeg på trykk en stor sak om alpin-NM på Oppdal. Da redaktør Gullvåg gikk forbi kontoret der jeg satt, stakk han hodet inn med et smil og følgende kommentar: -Bra jobb på Oppdal i går, Leraan!
Jørund Leraan