Telefonen ringte her en kveld, og en kjenning spurte: – Så du kampen?
Det fikk meg til å tenke på en episode tidlig i mitt virke som journalist i Arbeider-Avisa, nærmere bestemt i 1971. Jeg hadde akkurat «rykket opp» fra journalist-aspirant til journalist, men hadde allerede vært på Lerkendal og «dekt» et par RBK-kamper.
Jeg hadde kveldsvakt, og denne kvelden skulle jeg på Lerkendal for å skrive kampreferat fra Rosenborgs oppgjør mot – jeg tror det var Fredrikstad. Det spesielle denne gangen var jeg også skulle levere referat til Arbeiderbladet i Oslo (i dag Dagsavisen).
Det var en dårlig kamp, slik jeg husker det. Og det ble ikke mye positivt i mitt referat, begge lag fikk tyn av den unge sportsjournalisten.
Dagen etter registrerte jeg at de andre avisene jeg hadde tilgang til (Adressa, Dagbladet og VG) var langt mer positive i sin omtale av kampen. Jeg tror jeg registrerte det med et skuldertrekk, og tok fatt på nye oppgaver.
En fjorten dagers tid senere var det landskamp i friidrett mellom Norge og Sverige på Bislett, og jeg dro dit som Arbeider-Avisas medarbeider. På indre bane var en rekke journalistkolleger, de fleste av dem for meg ukjent. Over skuldra hadde jeg fotobagen med stort klistremerke der det sto Arbeider-Avisa.
En av de andre pressefolkene, som viste seg å være den hardtslående sportsredaktøren Sjur Averholm i Arbeiderbladet, kom stimende mot meg da han oppdaget at jeg var Arbeider-Avisas mann.
Han ropte mot meg: – Er du Leraan, som skrev om den kampen på Lerkendal for oss?
Det bekreftet jeg med et smil.
Så kom det fra sportsredaktøren, nå ropte han enda høyere: -Si meg, SÅ du kampen? Deretter snudde han på hælen og gikk.
En NTB-fotograf, som jeg kjente litt fra før, kom og klappet meg på skuldra med følgende ord: – Ikke ta det så tungt, Leraan. Du vet, Sjur er Sjur.
Jørund Leraan