Øyvind Neeraas har skrevet dette innlegget.
Leserinnlegg: De aller fleste vekstkommuner vil oppleve voksesmerter. Den største utfordringen er å planlegge, bygge og etablere gode bomiljø. Det er selve grunnsteinen. Der skal familiene bo, virke sammen, skape gode naboforhold og føle seg trygge.
Det er kommunens ansvar å legge til rette for gode bomiljø gjennom sitt planarbeid. Til det trengs en god planavdeling med kompetente fagpersoner, og ikke minst politikere som makter å fatte vedtak som fører til gode bomiljø. På den andre siden har vi lokale entreprenører og utbyggere som gjerne vil bygge raskt, effektivt og mest mulig lønnsomt. Disse presser naturligvis på og vil ha sine prosjekt gjennom.
Det er tre fallgruver vekstkommuner kan falle i når det gjelder boligbygging.
Den ene fallgruven er i alt for stor grad å gi dispensasjoner fra vedtatte reguleringsplaner. Skaun synes å ha falt i denne fallgruven. En vekstkommune må ha politisk kontroll på alle dispensasjoner av betydning som gis fra en reguleringsplan. Her skal og bør det ikke være slingringsmonn.
Den andre fallgruven er å gi private utbyggere for stor makt. Slik makt får utbyggerne når kommunene ikke sørger for god nok bemanning og kompetanses ved plankontorene. Det synes å ha vært tilfelle i Skaun kommune. Nå ser det ut til at man har tatt tak i dette og kommet à jour med sakene. Det var på tide.
Den tredje fallgruven er at politikerne ofte ikke ser det enkelte individ i haugen av plantegninger og reguleringsplaner de får seg forelagt. Det første en politisk valgt person skal spørre seg om når planer skal legges, og utbyggingsareal skal tildeles en privat aktør, er om utbyggingen vil føre til et godt bomiljø for feltet og de omliggende områdene.
Et eksempel der politikerne neppe har stilt seg selv dette spørsmålet ble belyst på første side i avisen Sør Trøndelag torsdag 4. september. Der har kommunen vedtatt å gi en lokal utbygger tilgang til et felt med tretti planlagte boliger. Tilgangen til dette feltet går gjennom et allerede etablert boligområde i Fjellhaugveien i Skaun med unge familier og derav en haug med små barn. Dette er godkjent til tross for at det for ca. ti år siden ble godkjent en reguleringsplan for et boligområde i tilknytning til samme vei, der det i dag fremdeles står igjen fjorten usolgte tomter.
Med samme utbyggingstakt på det sist godkjente feltet vil de etablert beboerne langs Fjellhaugveien leve med tungtransport nært opp til tjue år fram i tid. Dette er ikke noe annet enn slett politisk arbeid. I de opprinnelige planene ligger det tegnet inn en avlastningsvei inn til utbyggingsområdet. Denne veien var tenkt brukt som adkomstvei og slik hindret at det etablerte boligområdet ble rammet. I avisartikkelen hevder den lokale utbyggeren at veien ikke lar seg bygge. Er det utbyggerens mening som legges til grunn for at veien inn til feltet ikke kan bygges, eller er dette også kommunens og politikernes mening? Kort sagt: Hvem styrer utviklingen i Skaun kommune?
At utbyggeren bastant sier at de vil bygge ut uansett, er ikke å bebreide firmaet. De skal tjene penger. Ansvaret ligger hos politikerne, de som ikke makter å se enkeltindividene når de blar i papirhaugen. Politikerne skal ikke la seg styre eller presse av utbyggere.
Nå ser jeg at leder av plan og miljøutvalget i avisen tar en viss selvkritikk når det gjelder forholdene i Børsa. Det er et godt tegn. Men for de som blir berørt av det fatale vedtaket om å bygge et felt i enden av en allerede tett bebodd vei, er det liten trøst. Enten må politikerne nå legge planene på is og ta en gjennomgang av hele saksgangen, eller rette opp fadesen ved i det miste å sørge for å pålegge utbygger, og fremtidige tomteeiere, restriktive regler for bruk av veien. Dette i samarbeid med beboerne i området.
Øyvind Neeraas