Børsøra er et av mine favorittmotiv i nærområdet. Jeg tok dette bildet tirsdag 19. juli kl. 12.05.
Termometeret viste godt over 20 grader, og det blåste en god sønnavind ut over fjorden.
Ifølge Børsaboka var det på midten av 1600-tallet bare tre-fire husstander på Børsøra. 150 år senere (altså rundt 1800) hadde øra utviklet seg til et lite fiskevær med ca. 65 mennesker. Det lå også et par gårder her, og der ble det drevet med sauehold. Øra var den gangen mye større i utstrekning enn den er i dag. Sjøen har vasket ut mye av det som var gamle dagers «Børsøren».
SJØEN VAR VIKTIG
De som bodde der var stort sett småkårsfolk, fiskere og gårdsarbeidere. Og sjøen var viktig for alle, enten de var fiskere eller jobbet på land. Hvert år i januar stevnet fiskerne i sine fembøringer nordover for å delta i Lofotfisket. På hjemlige trakter var det hver høst et rikt sildefiske.
Der det i dag er plener og blomsterbed, var det den gangen potetåkre og kjøkkenhager, uthus og utedo.
RESTER AV DAMSKIPSKAIA
Omtrent midt på Børsøra kan vi ennå i dag se påler som stikker opp av sjøen. Det er restene etter den gamle dampskipskaia. Hit kom «Gulos» og «Orkla» og de andre rutebåtene som gikk mellom Orkedalsøren, Børsen og Trondhjem.
I gamle dager var det også en gangbru over elva ytterst på øra. Den brukte folk når de skulle til butikken som lå oppe på kanten øst for kirka.
EN IDYLL
I dag bor det ingen yrkesfiskere på Børsøra. Dampskipskaia er en saga blott, det samme er skipsanløpene. Gangbrua og landhandelen på andre sida av elva er også borte, likeså den livlige handelen med fisk og andre varer.
Men selve Børsøra ligger der med de små husene, naustene og båtene ved utløpet av elva. En idyll og et minne om en svunnen tid.
Jørund Leraan (tekst og foto)