Strikkemarked for alle på Byscenen i helga

Lørdag 16. juni arrangeres stort strikkemarked på Byscenen. Arrangørene er en gruppe strikkeentusiaster som ble kjent via Instagram.

Tekst: Anne Guri Solem

Interessen for strikking har alltid vært til stede, og nå er det mange trender som bygger opp under at unge kaster seg over strikkepinnene.

— Gjennom sosiale medier er det lett å finne inspirasjon og gode idéer. Bloggere og moderne oppskrifter er dessuten mye mer instruktive enn de gamle. Nå brukes det mye bilder eller videoer, pluss at ting forklares godt. Det er rett og slett enkelt å komme i gang, sier Marte Hasselø. Sammen med Åse Marie Strand, Marin Prestmo, Christina Lernes og Pia M. Øye Amundsen står hun bak det første store strikkemarkedet her i byen.

— Det finnes mange store arrangementer rundt omkring i inn- og utland, og vi fikk lyst til å arrangere noe hvor de små leverandørene også kan få vise seg fram også her i byen, forteller Marin.

Denne gjengen kjente ikke hverandre fra før, men fikk kontakt gjennom å kommenter og diskutere på Instagram. Etter hvert ønsket de å møtes også fysisk, og har utviklet idéen om strikke marked over tid. Marin og Pia står bak en månedlig strikkekafé som arrangeres på Sirkus Shopping, og oppmøtet der er stort. Dette sammen med stor interesse i andre byer, har gjort at de nå arrangerer dette strikkemarkedet.

— Vi har jo andre jobber og familie, så vi begynner med et rent strikkemarked. Om dette blir en suksess ønsker vi å følge opp med lignende arrangementer som også kan ha seminarer og foredrag. Men, i denne omgang er det først og fremst en salgsutstilling.

Det koster ikke noe å komme inn på markedet, og det er åpnet for absolutt alle, understreker Christina.

Strikketrender
På spørsmål om hva som skiller den moderne strikkingen fra den mer tradisjonelle, ramser de opp flere momenter: Tykkere pinner, håndfarget garn, naturlige fibre, lite monteringsarbeid, grovere materialer. Den moderne strikkingen inngår også i en «kortreist» trend.

— Nå skal gjerne ulla være norsk og den kan klø, ler Christina. De grove fibrene, sammen med tykke pinner gir et rustikk utseende som er populært. Mange ønsker å unngå behandlingen som «superwash» og velger heller myke garntyper til barnetøy.

Ull, lin og til en viss grad bomull brukes mest, syntetisk garn skyr de unna.

Det aller siste er å kombinere strikking med broderi, hekling eller pjoning. Men, det som er bra med strikking er at du kan starte enkelt og utvikle vanskelighetsgraden.

— En av de fine tingene med å møtes er dessuten at det folk gjerne deler erfaringer og tips. Jeg har lært minst åtte måter å strikke hæl på, sier Marin.

Motene skifter fort, og små produsenter av garn og mønstre klarer raskere å tilpasse seg det om etterspørres. Nå er det for eksempel mye sommerstrikk som for eksempel topper som etterspørres. Farger skifter også ofte. En av de store produsentene sluttet å lage en burgunder farge som plutselig ble populær.

Da de ikke klarte å levere, ble det rom for de mindre produsentene.

Til markedet kommer det ulike typer leverandører. En har bare naturfarget garn, noen er designere som har med modeller og mønstre, mens andre har ulike typer garn, pinner og tilbehør. — Knapper og annet tilbehør er også viktig, og på markedet vil det være mye flott, lover Åse.

Et strikkemarked skal selvfølgelig gi rom for strikking. Det vil derfor bli anledning til å sette seg ned og ta en kopp kaffe – og å ta fram strikketøyet.

«Strikk og drikk»
Mens Strikkemarkedet er åpent fra klokken 11 til 15 på lørdag, arrangeres det også en «strikk og drikk»-kveld samme sted senere.

— Der er det påmelding, men det koster bare 50 kroner. Da inngår et lotteri hvor man kan vinne flotte premier fra utstillerne, lover Åse. Mens de håper det blir travelt for utstillerne på dagen, vil det bli lettere å få snakket med utstillerne mer uformelt på kvelden.

— Det er ikke så mange av mine venninner som strikker. Derfor er det ekstra hyggelig å bli kjent med andre som har samme interesse for strikking som meg, så jeg oppfordrer alle interesserte til å melde seg på, sier Marte.

Strikkede plagg får en helt annen verdi enn kjøpte. De færreste kaster håndlagede plagg, så de arves ofte. — Når du strikker selv slipper du å tilpasse kroppen til et plagg – det er plagget som tilpasses deg, understreker Marin.